torsdag, juli 27, 2006

WTO og sultedøden

Da var det opplest, vedtatt, et faktum og avgjort: utviklingsrunden (som vi så fint har kalt den) i WTO er avsluttet. Uten resulateter. Det snakkes om at forhandlinene bare "er lagt på is", "har tatt en pause" osv... men hvis man ikke er veldig veldig opptimistisk må man vel tro at det er som å spørre læreren om å gå på do når det er 5 minutter til lunsj. Alle vet at du ikke kommer tilbake til timen, men man kan ikke like godt bare si at man har tenkt til å gå tidlig til lunsj.

Hvorfor bråker alle så ille om dette WTO greine? (et forsøk på en enkel forklaring)
WTO er en oranisasjon for hele verden, som blir enige om felles regler for handel. Man får ikke lov til å gi et medlemsland fordeler som man ikke gir et annet, på denne måten skaper man en viss forutsigbarhet og rettferdighet i systemet, noe som i utgangspunktet lønner seg for alle. Avtalene gjelder ikke alle type produkter/tjenester, og i mange år har man jobbet for/mot å lage en avtale om handel med landbruksvarer. Det er denne avtalen som nå ikke kom i boks.

Runden er blitt kalt utviklingsrunden, fordi det skulle bli en avtale som kunne hjelpe utviklingslandene å komme inn i "klubben" av land som selger ting til hverandre. Det har lenge vært vanskelig for u-landene å få til det, fordi di ikke har noe annet å selge enn landbruksvarer, og de landene som kunne kjøpt det har så høye toller at u-landene ikke får solgt det likevel. Samtidig er det mange land som lager mat enn de spiser. Det er litt merkelig, men da lønner det seg faktisk å selge noe av denne maten veldig veldig billig til utlandet, for å få høy pris for varene i landet. Hvis Norge for eksempel har 1000 tonn for mye smør et år, så lønner det seg for oss å selge dette så billig at det faktisk går i minus for oss i et annet land, slik at ikke prisene på smør blir veldig lave i Norge. Hvis prisene på det smøret vi betaler for å sende til utlandet da er ennå billigere enn det bønder i fattige land klarer å lage det for, utkonkurrerer vi dem, slik at de ikke får solgt produktene sine. Det er mange land som gjør dette, men EU og USA er nok kjent som verstingene som dumper blant annet sukker, korn og bommull. På denne måten hindrer vi u-landene å være med i handelen, noe som lønner seg for oss, og taper seg for dem. Slik so det stort sett fungerer ellers i veden, den som har mye grabber til seg mer, den som er sulten blir syk også.


Så hva skjer nå? Joda, de rike landene kan fortsette å fôre de fattige med luftsuppe og venteboller (bistand). Hvis vi ser noe vi ikke liker kan vi zappe over til en annen kanal, og hvis fjernkontrollen har hengt seg opp kan vi bare bevilge noen millioner ekstra for god samvittighets skyld. Reise oss opp av sofaen skal vi iallefall ikke gjøre. Hvis det ikke er for å hente mer mat i kjøleskapet da. Til oss selv vel å merke.

Jeg tilhører ikke de som tror en WTO avtale om handel med landbruksvarer hadde vært løsnignen på alle verdens problemer. Det er mange urfordringer,; hvordan skal vi ta vare på kultulandskapet i land som Norge? Er det egentlig bra for miljøet å frakte mat halve kloden rundt når vi kan lage den selv? Bør vi køpe mat av land der folk sulter ihjel? Det finnes også endel som tror at en avtale ikke vill hjulpet de fattige landene som mye som andre sier. Her står mange folk som burde ha peiling mot hverandre, men det er ikke tvil om at de fleste mener det vil være revolusjonerende for u-land å få ta større del i verdenshandelen. Vi ser også mange eksempler på land som har bygd seg opp på den måten.

Problemet er ikke at de som ikke trodde av avtalen ville hjelpe u-landene jobbet imot den. Hadde det vært slik hadde det vært helt greit Nope: de som jobbet imot avtale var de som ville tape på den selv: de fra før av rike landene. Bush har i media måttet ta sin del av ansvaret; andre delegater fra andre land legger skylden på ham for at forhandlingene brøt sammen. Ikke vet jeg, men det sier seg selv av hvis USA sier stopp så stopper det. Men det er nok ikke bare USA som har sittet på den siden av bordet iløpet av forhandlingene. Norge har vel heller ikke konsekvent talt de fattiges sak, slik det sømmer seg for noen som har samvittighet til å bli kåret til verdens beste land å bo i så mange ganger at jeg ikke kan telle dem lenger (tenk av vi ikke har klart å dele såpass med verdens fattige at vi har kommet oss ned på en 2. plass engang. En skam). Grunnlaget for å ikke strekke seg lengre er ikke at man ikke tror avtalen vil hjelpe utviklingslandene, og heldigvis har maktens menn samvittighet nok til å ikke påstå det heller. Grunnlaget for å ikke strekke seg lengre for å hjelpe er at det begynner å gjøre litt vondt i armen. Og dessuten er det kortere til potetgullbollen på stuebordet.

Dette ble mange tørre ord om mange tørre menn. Men i praksis handler ikke dette om
Mr. Støre og Mr. President ved forhandlingsbordet. Det handler om ei lita jente som ligger ved morens bryst, men som ikke lengre har krefter til å vifte bort fluene fra øynene. Mor har nemmelig ikke nok energi i kroppen til å produsere melk. Det handler om tusenvis av mennesker som dør hver dag av sykdommer du og jeg ble vaksinert mot før vi kunne si u-land. Det handler om en bonde på kysten av afrika som har gått i tre dager for å selge korn på markedet, men møter en skipslast fult av amerikansk korn som gis ut gratis. For å holde prisene oppe i USA. Og den handler om en masse millioner mennesker som zapper. For det hadde vært veldig godt å bare ikke tenke på det, hadde det ikke?

"Never doubt that a small group og thoughtful, comitted citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has"

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article838817.ece

http://www.krfu.no/page.php?mtid=6&elid=563

3 kommentarer:

Ella sa...

hmm... noen som vet hvordan jeg kan bytte slik at alle kan skrive? har lett etter den innstillingen, men finner det ikke. trodde kanskje jeg hadde åpent for alle.

Ella sa...

done :)

Anonym sa...

flink jente :)