For tiden er spørsmålet som trener mine hjerneceller til bedre (dårligere?) tider spørsmålet om formålsparagrafen. Jeg har prøvd å bringe temaet på banen et par ganger, men jeg er visst skremmende ensom om denne celle-trimmen så jeg skal la det ligge foreløpig.
Jeg skal heller komme med litt selvskryt.
I dag syklet jeg til jobben. Det er ikke noe spesielt med det, jeg har gjort det mange ganger. Men da var bilen på verksted i Rygge. Nå var den rett utenfor døren. Det er ikke så langt til jobb, 6-7 km så er mye gjort. Problemet er at hele seansen (få på de rette sykkel-klærne, spise før jeg drar (letter å kjøre enn å sykle på tom mange), syklingen, være litt tidligere på jobb for å komme meg litt) krever at jeg står opp ca en halv time før enn jeg ellers hadde måttet. Det er der kampen står. Må inrømme at jeg satt ca 3-4 minutter i senga (eller madrassen, om sant skal sies) og kjempet med meg selv, men til slutt falt jeg ned på at fordelene veide tyngre enn ulempene.
Fordeler:
- Oppnår iallefall et minimum av "trening"
- Sparer variable utgifter på bilen
- Frisk luft om morgenen gjør ofte dagen bedre
- Lavere utslipp av klimagasser (anpusten Ella er dog bedre enn sliten bil)
- befriende følelse i nedoverbakkene
Ulemper:
- Må stå opp ca 30 min før
- Slitsomt og ubehagelig i oppoverbakkene
- må stå opp ca 30 min før- Slitsomt og ubehagelig i oppoverbakkene
Jeg gjør som alle millionærene som gir noen tusenlapper til TV-aksjonen hvert år: "oppfordrer alle andre til å gjøre det samme"
1 kommentar:
Det er en veldig lur ide. Jeg har faktisk litt flere fordeler å komme med: Jeg kan sove en halv time lengre.. Kollektiv tilbudet er så dårlig så hvis man sykler kan man både sove lengre og komme tidligere hjem!
Legg inn en kommentar