onsdag, mai 23, 2007

kjære norsk rikskringkasting AS

Dette er ikke en ytring om hvorvidt kringkastnigsavgiften er en riktig avgift eller ikke, eller på noen måte et innlegg i den debatten. Det er kun et forsøk på å lyse opp mine venners hverdag med en liten tanke som slo meg iløpet av min snart 3 måneder lange kamp for å bli kvitt kravet om å betale lisens, ettersom jeg har kvittet meg med TVen.


Kringkastningsavgift

Vi viser til melding mottat 28.02.2007 angående oppsigelse av lisens.
Kringkastingsavgiften er en offentlig avgift som fastsettes av Stortinget. Den årlige avgiften deles i to terminer med forfall 1. mars og 1. september, og betales forskuddsvis. Etter forfall påløper tilleggsavgift. Den som har utstyr for mottak av kringkastingssignaler, plikter å betale kringkastingsavgift. Dette gjelder også om utstyret er lånt eller leid.

Ved oppsigelse av lisens må det sendes skriftlig melding. Her må det opplyses om grunn til oppsigelse, samt hva som har skjedd med mottakerutstyret. Før vi kan ferdigbehandle saken må derforovedlagte skjema fylles ut, og sendes i retur til NRK.



Med hilsen

NORSK RIKSKRINGKASTING AS


Kjære Norsk Riktskringkasting AS

Viser til henvendelse fra Dere og opplyser hverved skriftlig om grunn til oppsigelse, samt hva som har skjedd med mottakerutstyret.

En dag i januar kom jeg hjem og fant min man på sofaen i en vill og hemningsløs orgie med sin sekretær, to naboer og katten til postmannen.

Det hadde lenge ant meg at det var noe som ikke stemte i forholdet vårt, men jeg hadde mer tenkt meg at han kanskje var litt lei etter at jeg for en tid tilbake sluttet å kildesortere plast -min mann er meget opptatt av miljøet. Jeg hadde derimot ikke ventet å finne ham på denne måten, og det hele gjorde meg svært sint. Jeg har deltatt på opp til flere sinnemestringskurs, da jeg i mitt arbeid i inkassobyrået "passdæ" er nødt til å forholde meg til endel "vanskelige" mennesker, men denne gangen rakk jeg hverken å telle til ti eller formulere en jeg- sentrert setning før hodet eksploderte.


I mitt sinne fant jeg frem min mans samling franske interiørmagasiner fra 1970-tallet og stokket om på de slik at de ikke lenger lå i den rekkefølgen min mann foretrekker. Dette førte til at han mistet helt besinnelsen og brukte ledningen til TVen til å kvele den tidligere nevnte katten. TVen ble selvsagt ubrukelig uten støminntak , og jeg brukte den til å knuse hånden på en tilfeldig dørselger lørdagen etter. "Mottakerutstyret" har min mann sortert i glass, plast og spesialavfall og det befinner seg inntil videre i noen containere utenfor Kiwi'n.

Jeg takker for Deres henvendelse og ser frem til å høre fra Dere igjen


MVH

Elisabeth Morfjord

5 kommentarer:

Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen sa...

¨hehe... ser det for meg...


æsj...

Heidi sa...

skjønner ikke helt hva den katten hadde gjort galt...

Ingerid Margrete sa...

Jeg ler så jeg triller bortover gulvet... Det er forsåvidt også et tegn på at jeg bør slutte å spise like mye som naboens elevant (Jeg har mistet metthetsfølelsen! Hjeeelp!) men også en ytring om min voldsomme entusiasme for ovenstående begrunnelse.

Gratulerer! (Håper du sendte det til NRK i sin helhet.)

Susanne sa...

Ella, du e bare GENIAL:D Digge deg!

Øystein sa...

håper du får en snill mann..... sånn for hans del.....