lørdag, april 21, 2007

påskekriminalisering

Debatten ruller videre, og jeg slenger meg på;

Satt på med en kamerat hjem fra Hamar her om dagen. En bil full av venner som ikke har skravlet på lenge fører til prat om det meste, fra bryllupsplaner (neida, fortsatt ikke jeg som skal gifte meg), innom utenriksministerens omdømme og over til gode bøker vi har lest i det siste.

Plutselig spør Sjåføren: Peter, hvor mye skulle du hatt for å koste denne vegskulderen fra Hamar til Oslo for hånd? Først er jobben uaktuell, så skjønner Peter at her er det bare å ta for seg av imaginere penger og kommer med et annslag på noen titusener. Senere blir det min tur, og min sidekvinnes tur til å svare på spørsmålet. Jeg synes det hele er en litt merkelig affære, helt til Sjåføren avslutter spørsmålsrunden med å henvende seg til min sidekvinne og si "du har jobben". Da gikk det opp for meg at han var iferd med å illustrere markedskreftene for oss, og kvinnen ved min side hadde krevd den minste summen for den lite innbydende jobben.

Min første tanke var at dette var en enkel, men god illustrasjon på forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Et forhold endel lærere og politikere har en tendels til å forklare litt for komplisert. Jeg tenkte at jeg er glad for at jeg bor i et land der det er det i det minste er et uttalt mål at ressurser skal utnyttes effektivt og der man har en jobb fordi det trengs, ikke fordi staten har bestemt at det er fint for folk å ha noe å finne på på dagtid.

Det ble stille i bilen noen minutter; vi hadde alle vært på konferanse hele helgen og vi skal ikke se bortfra at noen av oss til og med småduppet (med unntak av Sjåføren, selvfølgelig). Jeg satt i midten, et dårlig sted å få sove, så jeg spant litt videre på tanken. Det var helt greit for meg å ikke få den jobben. Det syntes som en pine for meg å gjennomføre den, noe som gav utslag i et temmelig høyt krav til økonomi før prosjektet var tenkelig. Det måtte iallefall føre til dobbelt så høye tall på kontoen som det barnehagejobben gjør. Men hva om sammenligningsgrunnlaget var dette eller ingenting. Og hva om jobben var ennå mer utrivelig? Som for eksempel å utføre jobben uten hjelpemiddler (kost) eller kaste feilbakte brød fra kurver til søppelkasse hele dagen (jepp, det er noen som jobber med det). Hvor langt vil jeg strekke meg for å tjene til livets opphold? Hvor langt skal det gå før noen andre bør gripe inn og si at dette blir faktisk for drøyt? I en vanlig arbeidssituasjon selger en arbeidstaker sin tid. Men hva om det innebar å dele de mest intime delene av meg selv? Finnes, eller bør det finnes, grenser for hva som anses som en vare i et samfunn som fastsetter enkeltmenneskers verdi utfra andre vurderinger enn hva de kan produsere?

Er det sånn at samfunnet (vi i fellesskap) bør sette en grense for hva som kan betraktes som en vare? Bør man la de som velger å prostituere seg tjene penger på hva de vil, og ikke sette markedet deres i fengsel. Eller bør man i respekt for disse menneskene, som ofte har opplevd utallige krenkelser fra både profilerte poltikere og tilfeldig forbipasserende, velge å rope med høy stemme at "vi tillater faktisk ikke at noen gir deg penger for å bruke kroppen din på den mest krenkende måte"?

Eller kanskje er det sånn at debatten om å kriminalisere horekundene egentlig handler om å få de prostituerte vekk fra gatene, så turistene kan se at "slikt" driver vi ikke med her?



Dette ble mer en slags invitasjon til debatt enn et innlegg i debatten, hva mener du?

7 kommentarer:

Anonym sa...

Nettop fordi markedet fungerer er kriminalisering en viktig del av løsningen på problemet.

La oss forutsette at kvinner oftest tvinges inn i prostitusjon ved menneskehandel, vold osv.

Da vil en kriminalisering begrense markedet, og således begrense prostitusjonen.

Ingerid sa...

Takk for en interessant betraktning og en ny innfallsvinkel i en ihjelsnakket debatt...

Ella sa...

og dette var det ingen fler som mente noe om.. neinei.

Anonym sa...

denne bloggen skriker etter oppdatering..

Atad Xart sa...

"La oss forutsette at kvinner oftest tvinges inn i prostitusjon ved menneskehandel, vold osv"

Hvorfor skal vi forutsette det? Vi vet jo at det er en hel del kvinner som prostituerer seg kun pga av økonomisk vinning, og som hverken bruker pengene på dop eller betaler bakmenn. Man kan vel ikke lage en lov som rammer alle, og ta utgangspunkt i bare en liten del av gruppen den rammer?

Heidi sa...

Jeg var en kort tur inne på kystpartiets ungdom sin side. Kort ikke fordi jeg ikke liker kystpartiet, men fordi følgende stod:

"HER KOMMER DET NOE SPENNENDE STOFF OM KYSTPARTIETS UNGDOM !"

hvor lenge har det stått der? Du linker jo siden, så du bør vite det..

Heidi sa...

Som Peter sier, nå er det på tide at du oppdaterer.