One down, ? to go

Om fire dager er det ett år siden jeg flyttet til Oslo. Anledningen var studier på Blindern, og selv om Fredrikstad og Råde fortsatt står øverst på min liste over kommuner jeg har lyst til å bo i så ble pendling for slitsomt og storbylivet kalte.

I anledning jubileet vil jeg blogge litt fremover om overgangen til bylivet. Det blir både fordeler og ulemper, for selv om livet på landet er livet for meg så er det også noen fordeler som det er verdt å nevne. Jeg skal imidlertid starte i dag med en ulempe.

Ulempe: Stygg julepynt!
Jeg trodde det var mye rart å se på Onsøy, men det var det åpenbart ikke. Det er ikke grenser for hva folk i Oslo er villige til å kalle pynt. Det er vanskelig å beskrive skrekken, så jeg legger heller ved noen bilder tatt med mitt litt for dårlige mobilkamera.

Jepp, kameraet mitt er dårlig, men her er faktisk fargen riktig gjengitt. Nedi gata var det noen som hadde satt opp blå spotter på et vanlig nakent løvtre, og hengt kuler som gjenspeilte fargen i treet

Tja.. kommentarer er kanskje ikke påkrevd


Disse folke satt i stua da jeg tok bildet så jeg turte ikke gå nærmere. Litt vanskelig å se hvor grelt dette var, men det som er helt sikker er at fargeutvalget er representativt for alle de settene med julepynt som jeg måtte gå forbi så alt for mange ganger, men som jeg aldri knipset.

Det var alt under ulempe: stygg julepynt. I morgen kommer en fordel, så det er bare å følge med.